onsdag 14. november 2012

Å leve med to kulturer

Vi kan finne mange forskjellige eksempler på interkulturell kommunikasjon. Jeg har valgt å ta for meg noen eksempler fra en film vi har sett tidligere i år, «East is east». Denne filmen viser tydelig hvordan det er å leve i to kulturer. Den viser også veldig godt utfordringene ved å leve i to kulturer. Det å leve i to kulturer kan by på utfordringer, misforståelser og ulike konflikter.

«East is east» handler om familien Khan. Familien bor i Salford i Nord-England, og handlingen er satt tidlig på 70-tallet. Faren er pakistaner, moren er engelsk, og sammen har de sju barn. Faren vil at barna hans skal følge tradisjonene fra hans hjemland, Pakistan, mens barna ser på seg selv som engelske, fordi de har vokst opp i England.

Mellom barna kan vi se en intrakulturell kommunikasjon. Dette begrunner jeg med den scenen hvor vi ser flere av barna som sitter og spiser pølser og bacon. Dette skjer når barna er alene hjemme. I religionen som faren vil at familien skal leve etter, er det ikke tillatt å spise pølse og bacon. Når de ser at faren er på vei hjem, kommer det ene barnet og sprayer rundt i hele huset. Når barnet kommer og sprayer skjønner vi at de har en intrakulturell kommunikasjon ettersom vi kan se at de ikke lurer på hva barnet virkelig gjør, de skjønner hva som skjer med en gang barnet begynner å spraye. De skjønner at faren er på vei, og derfor reagerer de med å gjemme bort det de spiste og hjelper barnet med å fjerne lukten av pølser og bacon. Dette gjør de for at de ikke vil skuffe faren sin. De lever med to forskjellige kulturer og når faren er til stede har de valgt å følge det han mener og sier.

Naboen til familien Khan, også bestefaren til en venn av den minste gutten i familien Khan, kan vi si er etnosentrisk. Han ser på sin egen kultur og måler den med kulturen til familien Khan. Han ser på kulturen til familien Khan som mindreverdig og annerledes. Han nekter sine barnebarn å omgås den pakistanske familien. Dette viser at han er i mot kulturen og familien Khan. Barna i den pakistanske familien er åpen for andre kulturer og personer fra andre kulturer, og tenker ikke så mye over hvem de omgås. Dermed er barna kulturrelativistiske, som er det motsatte av etnosentrisk.

Kulturbakgrunnen for faren og naboen er helt forskjellige, de to har en stor kulturavstand, og det gjør det vanskelig for dem å kommunisere. De har begge laget seg fordommer ovenfor hverandres kulturer. De vet ikke så mye om hverandres kultur, men allikevel er de mot hverandres kultur. De forhåndsdømmer hverandres kultur.

Det jeg har kommet frem til er at det kan være vanskelig å leve med to forskjellige kulturer. Du må kanskje velge en av kulturene, fordi det kan bli vanskelig å leve med begge to. Eller du kan velge å leve med to kulturer og ha to forskjellige roller ettersom hvem du omgås. Jeg har også kommet frem til at jeg fort kan møte på mennesker som har fordommer ovenfor meg eller andre personer.
Over ser du traileren til fimen "East is east".
Kilder:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar