ANTON sport har fått lagt inn en reklameannonse i bladet FRI FLYT som er et blad med utfyllende informasjon om og for folk som er glad i utendørsaktiviteter. Annonsen vi har valgt er som sagt fra ANTON sport, og her vil de fortelle oss at det er viktig og ha riktig skiutstyr, og at vi derfor burde dra innom dem for mer informasjon og råd.
Den tekstuelle konteksten kan være at denne annonsen vi valgte passer inn med resten av innholdet i bladet. Annonsen er plasser langt bak i bladet, og den har en gjennomtenkt plassering, ettersom sidene bak kommer det artikler som omhandler det samme temaet, blant annet en test av forskjellig skiutstyr.
Siden det er vinter passer denne annonsen bra til hvilken årstid vi er inne i, og det er en riktig kontekst å ha denne annonsen med i dette bladet ettersom bladet omhandler ski og utstyr.
tirsdag 22. januar 2013
torsdag 3. januar 2013
Kontekst
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Vi-ma-vakne-opp-7076057.html
Etter å ha lest denne artikkelen om hva som skjedde i Göteborg har vi kommet til at konteksten er hvordan nettet påvirker oss.
For å skjønne denne teksten må du vite på forhånd hva Instagram er for de forklarer det ikke i løpet av artikkelen. Det har vært et økende problem med at folk legger ut lettkledde bilder av seg selv ute på nettet nå til dags, og det er noe som de selv er ansvarlige for men når noen starter å legge ut bilder og historier som kanskje ikke er sanne på nettet blir det et enda større problem. Vi lever i en tid hvor nesten alt blir styrt av teknologi og derfor blir vi veldig lett påvirket når personlige ting som både familie og venner kan se på nettet. Dette ville ikke vært et problem for 10 år siden siden noe som sier at tid har noe å si i sammenheng med konteksten.
Stedet i denne artikkelen har ikke noe å si ettersom nettverket blir brukt overalt. Av denne grunnen kan vi få med alt gjennom nettet, og det føles nært på oss ettersom vi selv kan se hva som blir lagt ut.
Siden dette ble skrevet av en 17 år gammel jente fra Norge kan jo det ha noe å si om hvordan det blir oppfattet, men teksten er veldig deskriptiv og objektiv
Etter å ha lest denne artikkelen om hva som skjedde i Göteborg har vi kommet til at konteksten er hvordan nettet påvirker oss.
For å skjønne denne teksten må du vite på forhånd hva Instagram er for de forklarer det ikke i løpet av artikkelen. Det har vært et økende problem med at folk legger ut lettkledde bilder av seg selv ute på nettet nå til dags, og det er noe som de selv er ansvarlige for men når noen starter å legge ut bilder og historier som kanskje ikke er sanne på nettet blir det et enda større problem. Vi lever i en tid hvor nesten alt blir styrt av teknologi og derfor blir vi veldig lett påvirket når personlige ting som både familie og venner kan se på nettet. Dette ville ikke vært et problem for 10 år siden siden noe som sier at tid har noe å si i sammenheng med konteksten.
Stedet i denne artikkelen har ikke noe å si ettersom nettverket blir brukt overalt. Av denne grunnen kan vi få med alt gjennom nettet, og det føles nært på oss ettersom vi selv kan se hva som blir lagt ut.
Siden dette ble skrevet av en 17 år gammel jente fra Norge kan jo det ha noe å si om hvordan det blir oppfattet, men teksten er veldig deskriptiv og objektiv
Kongens tale
Chamberlains krigserklæring mot Tyskland
Arthur Neville Chamberlain holder en tale for det britiske folk, her erklærer han krig mot Tyskland. Den britiske regjeringen har ikke mottatt signal fra Tyskland om at de er villige til å trekke de styrkene de har satt inn i Polen ut igjen, dette utgjør situasjonen for talen og på grunn av dette er Chamberlain nødt til å erklære krig mot Tyskland.
Talen utfyller Kairos fordi det britiske folk i det tidsrommet hvor talen ble fremført trengte informasjon om situasjonen. De måtte vite om det virkelig var krig og hvem de var i krig mot og hvor de skulle sende tropper og hvor mange tropper som de skulle sende ut. Disse sakene ble ikke nevnt i talen, men det britiske folk fikk fortsatt nok informasjon de trengte for å kunne fortsette dagen uten tvil om situasjonen. På grunn av dette så ble talen fremført på det rette tidspunktet. Talen ble holdt så fort som mulig etter at myndighetene erklærte krig og de kunne gi informasjon til det britiske folket i akkurat den tiden hvor de trengte det. Situasjonen han var i gjorde så Chamberlain måtte gi det britiske folket at det var seriøs anledning, men at han fortsatt skulle roe dem ned.
Chamberlain bruker mye logos i talen sin og han argumenterer på en forstandig måte at det ble den riktige avgjørelsen å erklære krig mot Tyskland.
Kong Edvards abdiseringstale
Talen Kong Edward holder er en abdiseringstale. Han er nødt til å gå av som konge fordi han har et forhold til en gift dame. For å legge fram sin side av saken bruker han den retoriske situasjonen. Han klarer ikke å styre landet på en bra måte uten at han er sammen med kvinnen han elsker. Han bruker også den retoriske situasjonen, for å takke for støtten han fikk fra det engelske folk og for å forklare at han er en patriot. Edward skryter av Kong George og når han gjør det så styrker han den indirekte ethosen. Han styrker også ethosen til den fremtidige kongen når han skryter av Kong George.
Et eksempel på det er “This decision has been made less difficult to me by the sure knowledge that my brother, with his long training in the public affairs of this country and with his fine qualities” Edward bruker forskjellige språkhandlinger som phatos når han kommer med «unnskyldning» og når han snakker om hvorfor han abdiserer. Et eksempel på det er “But you must believe me when I tell you that I have found it impossible to carry the heavy burden of responsibility and to discharge my duties as King as I would wish to do without the help and support of the woman I love.”
Talen i seg selv er en kvalifisering, der Kong Edward abdiserer. Edward gir løfte til folket og lover indirekte at Kong George vil bli en god konge. Han kommer med en rekke påstander som for eksempel “And I want you to know that the decision I have made has been mine and mine alone.
Kongens tale
Talen til Kong George IV fra 3. september 1939 bruker Kairos veldig bra. Den ble holdt like etter at Statsminister Neville Chamberlaine holdt sin tale hvor han erklærte krig mot Tyskland, og det var da en selvfølge at kongen ble påkrevd å holde tale, å fremstå som en rollemodell for folket. Det var hans oppgave å forhindre panikk og holde roen i landet mens krigen pågikk og han gjorde seg selv til et forbilde. Siden han er en konge så er hans etos forholdsvis god. Noe som kunne ha svekket hans etos hos folket var stammeproblemet hans, ettersom det kunne få han til å virke svak og skape et uperfekt bilde av han. “In this grave hour, perhaps the most fateful in our history, I send to every household of my peoples, both at home and overseas, this message, spoken with the same depth of feeling for each one of you as if I were able to cross your threshold and speak to you myself.” Er den første setningen i talen. I denne setningen blir det brukt en god del pathos. Følelsesladde ord og uttrykk som «grave», «fateful», og «depth of feeling», mener jeg tegner et litt annet bilde av kongen. Det viser et mer alvorligere bilde av kongen som skiller seg fra det vanlige vinkende bilde man ofte ser av kongelige. EN slik bruk av pathos så tidlig i talen alvorlig gjør også konteksten. Kongen bruker ikke mye logos, appellerer ikke veldig mye til folket med midler som for eksempel argumenter, siden denne talen ikke er for å overbevise, men heller for å berolige.
Arthur Neville Chamberlain holder en tale for det britiske folk, her erklærer han krig mot Tyskland. Den britiske regjeringen har ikke mottatt signal fra Tyskland om at de er villige til å trekke de styrkene de har satt inn i Polen ut igjen, dette utgjør situasjonen for talen og på grunn av dette er Chamberlain nødt til å erklære krig mot Tyskland.
Talen utfyller Kairos fordi det britiske folk i det tidsrommet hvor talen ble fremført trengte informasjon om situasjonen. De måtte vite om det virkelig var krig og hvem de var i krig mot og hvor de skulle sende tropper og hvor mange tropper som de skulle sende ut. Disse sakene ble ikke nevnt i talen, men det britiske folk fikk fortsatt nok informasjon de trengte for å kunne fortsette dagen uten tvil om situasjonen. På grunn av dette så ble talen fremført på det rette tidspunktet. Talen ble holdt så fort som mulig etter at myndighetene erklærte krig og de kunne gi informasjon til det britiske folket i akkurat den tiden hvor de trengte det. Situasjonen han var i gjorde så Chamberlain måtte gi det britiske folket at det var seriøs anledning, men at han fortsatt skulle roe dem ned.
Chamberlain bruker mye logos i talen sin og han argumenterer på en forstandig måte at det ble den riktige avgjørelsen å erklære krig mot Tyskland.
Kong Edvards abdiseringstale
Talen Kong Edward holder er en abdiseringstale. Han er nødt til å gå av som konge fordi han har et forhold til en gift dame. For å legge fram sin side av saken bruker han den retoriske situasjonen. Han klarer ikke å styre landet på en bra måte uten at han er sammen med kvinnen han elsker. Han bruker også den retoriske situasjonen, for å takke for støtten han fikk fra det engelske folk og for å forklare at han er en patriot. Edward skryter av Kong George og når han gjør det så styrker han den indirekte ethosen. Han styrker også ethosen til den fremtidige kongen når han skryter av Kong George.
Et eksempel på det er “This decision has been made less difficult to me by the sure knowledge that my brother, with his long training in the public affairs of this country and with his fine qualities” Edward bruker forskjellige språkhandlinger som phatos når han kommer med «unnskyldning» og når han snakker om hvorfor han abdiserer. Et eksempel på det er “But you must believe me when I tell you that I have found it impossible to carry the heavy burden of responsibility and to discharge my duties as King as I would wish to do without the help and support of the woman I love.”
Talen i seg selv er en kvalifisering, der Kong Edward abdiserer. Edward gir løfte til folket og lover indirekte at Kong George vil bli en god konge. Han kommer med en rekke påstander som for eksempel “And I want you to know that the decision I have made has been mine and mine alone.
Kongens tale
Talen til Kong George IV fra 3. september 1939 bruker Kairos veldig bra. Den ble holdt like etter at Statsminister Neville Chamberlaine holdt sin tale hvor han erklærte krig mot Tyskland, og det var da en selvfølge at kongen ble påkrevd å holde tale, å fremstå som en rollemodell for folket. Det var hans oppgave å forhindre panikk og holde roen i landet mens krigen pågikk og han gjorde seg selv til et forbilde. Siden han er en konge så er hans etos forholdsvis god. Noe som kunne ha svekket hans etos hos folket var stammeproblemet hans, ettersom det kunne få han til å virke svak og skape et uperfekt bilde av han. “In this grave hour, perhaps the most fateful in our history, I send to every household of my peoples, both at home and overseas, this message, spoken with the same depth of feeling for each one of you as if I were able to cross your threshold and speak to you myself.” Er den første setningen i talen. I denne setningen blir det brukt en god del pathos. Følelsesladde ord og uttrykk som «grave», «fateful», og «depth of feeling», mener jeg tegner et litt annet bilde av kongen. Det viser et mer alvorligere bilde av kongen som skiller seg fra det vanlige vinkende bilde man ofte ser av kongelige. EN slik bruk av pathos så tidlig i talen alvorlig gjør også konteksten. Kongen bruker ikke mye logos, appellerer ikke veldig mye til folket med midler som for eksempel argumenter, siden denne talen ikke er for å overbevise, men heller for å berolige.
Abonner på:
Innlegg (Atom)