"The last Song"

Jeg skal se på en tekst og gå ut i fra de tre lesemåtene vi har lært om. Teksten jeg skal se på er filmen «The last Song» av Nicholas Sparks. Nicholas Sparks har både skrevet manuset til filmen og en roman med samme navn. Det er en amerikansk dramafilm fra 2010, der Miley Cyrus har hovedrollen. Filmen er basert på Nicholas Sparks roman.
Filmen handler om den rebelske tenåringsjenta Ronnie (Miley Cyrus) og hennes far som prøver å reparere det gode forholdet de en gang hadde. Faren opplever at dette ikke er så lett, men prøver å bruke den ene interessen de har til felles, nemlig musikk.

Den første metoden jeg skal ta for meg er nyhistorisme.  Denne innebærer at teksten viser spor av det samfunnet eller den kulturen teksten er produsert i. Filmen viser hvordan forholdene i en familie kan være i dag. Handlingen er lagt til den perioden hvor filmen er laget, og sånn kan det også være i dag, 2 år senere. Typisk i mange familier i dag er blant annet at mange barn opplever at foreldrene går fra hverandre, og at man enten bare bor med en forelder eller at man bare har samvær. Dette kan skape et litt dårligere forhold til den ene forelderen. Det er dette som har skjedd i «The last Song», da Ronnie og broren har bodd hos moren sin etter at foreldrene flyttet fra hverandre. Det er ikke nødvendig med noen kunnskaper om noe spesielt når man skal se denne filmen. Man kan lett forstå hva dem vil med filmen, og hva som menes. Allikevel kunne det vært en fordel om man har litt kunnskaper om hvordan det er å være ungdom i dag, eller at man kanskje forstår seg på ungdom. Det kan også være en fordel om man har opplevd at man skulle ha reparert forholdet til en forelder man ikke har så god kontakt med lenger. I tillegg kan filmen virkelig gå innpå de som har opplevd at en forelder eller noen man er glad i har fått diagnosen kreft. Om man har opplevd noe lignende kan denne filmen være rørende og trist, og man kan få en liten tåre i øyekroken, dette kan skje om man ikke har opplevd noe lignende, men jeg påstår at det kanskje kan gå mer inn på noen som har opplevd noe lignende enn det gjør på de som ikke har opplevd det samme. Det har også blitt mange i de siste årene som har fått kreft i familien, og det er derfor flere som kan føle seg truffet i dag, enn det kunne vært flere år tilbake. Kreften har blitt utbredt over hele verden, og man hører oftere om mennesker som har fått diagnosen.

 

Den neste metoden jeg skal ta for meg er historisk biografisk metode. Denne innebærer at teksten kan knyttes til forfatterens liv og meninger. Nicholas Sparks har skrevet mange tekster som ligner «The last Song». Og i flere av tekstene får han frem temaer som sykdom, kjærlighet, konflikter i familien og med venner, tro og det at man ikke skal gi opp på det man tror på. Jeg tror forfatteren vil ha frem at man skal ta vare på forholdene til sine nærmeste og unngå konflikter og splittelser. De tidligere tekstene han har skrevet som omhandler nesten det samme som «The last Song» har hatt bra suksess, og at han på denne måten har sett at tekster av denne typen er populære. Og av den grunn har han fortsatt å skrive tekster av denne typen, og blitt bedre. Ettersom årene har gått har tekstene hans også blitt mer moderne. Han skriver tekster som foregår i den tidsperioden som han skriver den i.
Handlingen i «The last Song» foregår i North-Carolina, hvor Nicholas Sparks også bor. Dette kan bety at han har kunnskaper om hvordan miljøet og kulturen er der, han har også kunnskaper om de forskjellige stedene, og kan derfor beskrive de forskjellige landskapene, og samtidig være troverdig. Nicholas Spark har brukt sin erfaring som far til å forbedre handlingen, og brukt sine to sønner som inspirasjon til to av karakterene. Den vanskeligste karakteren var Ronnie (Miley Cyrus), ettersom han aldri hadde vært en 17 år gammel, vanskelig tenåringsjente. Han ble inspirert av unger jenter han kjente, og fikk til slutt en god karakter.

Den siste metoden jeg skal ta for meg er nykritikken. Denne metoden har stor fokus på selve teksten. Den handler om nærlesing, og at man på denne måten skal analysere virkemidlene i teksten. Først og fremst bruker de tittelen til å fortelle oss noe. Den forteller oss at det er den siste sangen, og at vi på denne måten kan forstå at noe skal ta slutt. I dette tilfellet er det et menneskeliv som tar slutt. Det brukes en del sentimental musikk som får oss i den rette stemningen. De bruker musikken til å hjelpe oss med å skjønne hva som kan skje. Musikken viser også hvilken stemning skuespillerne er i. Kanskje en trist sang hvis det skjer noe som er trist.
Jeg mener «The last Song» er en typisk ungdomsfilm. Dette begrunner jeg med at mange ungdommer kan kjenne seg igjen i enkelte roller. Eller kanskje kan en tenåringsforelder kjenne seg igjen i rollen som forelder, eller om man kjenner igjen hvordan sitt eget barn er sammenlignet med noen av rollene i filmen.

Diskursanalyse

ANTON sport har fått lagt inn en reklameannonse i bladet FRI FLYT som er et blad med utfyllende informasjon om og for folk som er glad i utendørsaktiviteter. Annonsen vi har valgt er som sagt fra ANTON sport, og her vil de fortelle oss at det er viktig og ha riktig skiutstyr, og at vi derfor burde dra innom dem for mer informasjon og råd.

Den tekstuelle konteksten kan være at denne annonsen vi valgte passer inn med resten av innholdet i bladet. Annonsen er plasser langt bak i bladet, og den har en gjennomtenkt plassering, ettersom sidene bak kommer det artikler som omhandler det samme temaet, blant annet en test av forskjellig skiutstyr.

Siden det er vinter passer denne annonsen bra til hvilken årstid vi er inne i, og det er en riktig kontekst å ha denne annonsen med i dette bladet ettersom bladet omhandler ski og utstyr.

Kontekst

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Vi-ma-vakne-opp-7076057.html

Etter å ha lest denne artikkelen om hva som skjedde i Göteborg har vi kommet til at konteksten er hvordan nettet påvirker oss.

For å skjønne denne teksten må du vite på forhånd hva Instagram er for de forklarer det ikke i løpet av artikkelen. Det har vært et økende problem med at folk legger ut lettkledde bilder av seg selv ute på nettet nå til dags, og det er noe som de selv er ansvarlige for men når noen starter å legge ut bilder og historier som kanskje ikke er sanne på nettet blir det et enda større problem. Vi lever i en tid hvor nesten alt blir styrt av teknologi og derfor blir vi veldig lett påvirket når personlige ting som både familie og venner kan se på nettet. Dette ville ikke vært et problem for 10 år siden siden noe som sier at tid har noe å si i sammenheng med konteksten.

Stedet i denne artikkelen har ikke noe å si ettersom nettverket blir brukt overalt. Av denne grunnen kan vi få med alt gjennom nettet, og det føles nært på oss ettersom vi selv kan se hva som blir lagt ut.

Siden dette ble skrevet av en 17 år gammel jente fra Norge kan jo det ha noe å si om hvordan det blir oppfattet, men teksten er veldig deskriptiv og objektiv

Kongens tale

Chamberlains krigserklæring mot Tyskland
Arthur Neville Chamberlain holder en tale for det britiske folk, her erklærer han krig mot Tyskland. Den britiske regjeringen har ikke mottatt signal fra Tyskland om at de er villige til å trekke de styrkene de har satt inn i Polen ut igjen, dette utgjør situasjonen for talen og på grunn av dette er Chamberlain nødt til å erklære krig mot Tyskland.

Talen utfyller Kairos fordi det britiske folk i det tidsrommet hvor talen ble fremført trengte informasjon om situasjonen. De måtte vite om det virkelig var krig og hvem de var i krig mot og hvor de skulle sende tropper og hvor mange tropper som de skulle sende ut. Disse sakene ble ikke nevnt i talen, men det britiske folk fikk fortsatt nok informasjon de trengte for å kunne fortsette dagen uten tvil om situasjonen. På grunn av dette så ble talen fremført på det rette tidspunktet. Talen ble holdt så fort som mulig etter at myndighetene erklærte krig og de kunne gi informasjon til det britiske folket i akkurat den tiden hvor de trengte det. Situasjonen han var i gjorde så Chamberlain måtte gi det britiske folket at det var seriøs anledning, men at han fortsatt skulle roe dem ned.

Chamberlain bruker mye logos i talen sin og han argumenterer på en forstandig måte at det ble den riktige avgjørelsen å erklære krig mot Tyskland.

Kong Edvards abdiseringstale
Talen Kong Edward holder er en abdiseringstale. Han er nødt til å gå av som konge fordi han har et forhold til en gift dame. For å legge fram sin side av saken bruker han den retoriske situasjonen. Han klarer ikke å styre landet på en bra måte uten at han er sammen med kvinnen han elsker. Han bruker også den retoriske situasjonen, for å takke for støtten han fikk fra det engelske folk og for å forklare at han er en patriot. Edward skryter av Kong George og når han gjør det så styrker han den indirekte ethosen. Han styrker også ethosen til den fremtidige kongen når han skryter av Kong George.

Et eksempel på det er “This decision has been made less difficult to me by the sure knowledge that my brother, with his long training in the public affairs of this country and with his fine qualities” Edward bruker forskjellige språkhandlinger som phatos når han kommer med «unnskyldning» og når han snakker om hvorfor han abdiserer. Et eksempel på det er “But you must believe me when I tell you that I have found it impossible to carry the heavy burden of responsibility and to discharge my duties as King as I would wish to do without the help and support of the woman I love.”
Talen i seg selv er en kvalifisering, der Kong Edward abdiserer. Edward gir løfte til folket og lover indirekte at Kong George vil bli en god konge. Han kommer med en rekke påstander som for eksempel “And I want you to know that the decision I have made has been mine and mine alone.

Kongens tale
Talen til Kong George IV fra 3. september 1939 bruker Kairos veldig bra. Den ble holdt like etter at Statsminister Neville Chamberlaine holdt sin tale hvor han erklærte krig mot Tyskland, og det var da en selvfølge at kongen ble påkrevd å holde tale, å fremstå som en rollemodell for folket. Det var hans oppgave å forhindre panikk og holde roen i landet mens krigen pågikk og han gjorde seg selv til et forbilde. Siden han er en konge så er hans etos forholdsvis god. Noe som kunne ha svekket hans etos hos folket var stammeproblemet hans, ettersom det kunne få han til å virke svak og skape et uperfekt bilde av han. “In this grave hour, perhaps the most fateful in our history, I send to every household of my peoples, both at home and overseas, this message, spoken with the same depth of feeling for each one of you as if I were able to cross your threshold and speak to you myself.” Er den første setningen i talen. I denne setningen blir det brukt en god del pathos. Følelsesladde ord og uttrykk som «grave», «fateful», og «depth of feeling», mener jeg tegner et litt annet bilde av kongen. Det viser et mer alvorligere bilde av kongen som skiller seg fra det vanlige vinkende bilde man ofte ser av kongelige. EN slik bruk av pathos så tidlig i talen alvorlig gjør også konteksten. Kongen bruker ikke mye logos, appellerer ikke veldig mye til folket med midler som for eksempel argumenter, siden denne talen ikke er for å overbevise, men heller for å berolige.

Å leve med to kulturer

Vi kan finne mange forskjellige eksempler på interkulturell kommunikasjon. Jeg har valgt å ta for meg noen eksempler fra en film vi har sett tidligere i år, «East is east». Denne filmen viser tydelig hvordan det er å leve i to kulturer. Den viser også veldig godt utfordringene ved å leve i to kulturer. Det å leve i to kulturer kan by på utfordringer, misforståelser og ulike konflikter.

«East is east» handler om familien Khan. Familien bor i Salford i Nord-England, og handlingen er satt tidlig på 70-tallet. Faren er pakistaner, moren er engelsk, og sammen har de sju barn. Faren vil at barna hans skal følge tradisjonene fra hans hjemland, Pakistan, mens barna ser på seg selv som engelske, fordi de har vokst opp i England.

Mellom barna kan vi se en intrakulturell kommunikasjon. Dette begrunner jeg med den scenen hvor vi ser flere av barna som sitter og spiser pølser og bacon. Dette skjer når barna er alene hjemme. I religionen som faren vil at familien skal leve etter, er det ikke tillatt å spise pølse og bacon. Når de ser at faren er på vei hjem, kommer det ene barnet og sprayer rundt i hele huset. Når barnet kommer og sprayer skjønner vi at de har en intrakulturell kommunikasjon ettersom vi kan se at de ikke lurer på hva barnet virkelig gjør, de skjønner hva som skjer med en gang barnet begynner å spraye. De skjønner at faren er på vei, og derfor reagerer de med å gjemme bort det de spiste og hjelper barnet med å fjerne lukten av pølser og bacon. Dette gjør de for at de ikke vil skuffe faren sin. De lever med to forskjellige kulturer og når faren er til stede har de valgt å følge det han mener og sier.

Naboen til familien Khan, også bestefaren til en venn av den minste gutten i familien Khan, kan vi si er etnosentrisk. Han ser på sin egen kultur og måler den med kulturen til familien Khan. Han ser på kulturen til familien Khan som mindreverdig og annerledes. Han nekter sine barnebarn å omgås den pakistanske familien. Dette viser at han er i mot kulturen og familien Khan. Barna i den pakistanske familien er åpen for andre kulturer og personer fra andre kulturer, og tenker ikke så mye over hvem de omgås. Dermed er barna kulturrelativistiske, som er det motsatte av etnosentrisk.

Kulturbakgrunnen for faren og naboen er helt forskjellige, de to har en stor kulturavstand, og det gjør det vanskelig for dem å kommunisere. De har begge laget seg fordommer ovenfor hverandres kulturer. De vet ikke så mye om hverandres kultur, men allikevel er de mot hverandres kultur. De forhåndsdømmer hverandres kultur.

Det jeg har kommet frem til er at det kan være vanskelig å leve med to forskjellige kulturer. Du må kanskje velge en av kulturene, fordi det kan bli vanskelig å leve med begge to. Eller du kan velge å leve med to kulturer og ha to forskjellige roller ettersom hvem du omgås. Jeg har også kommet frem til at jeg fort kan møte på mennesker som har fordommer ovenfor meg eller andre personer.

Over ser du traileren til fimen "East is east".

Kilder:

http://www.youtube.com/watch?v=x14OlebWSCQ 

http://www.google.no/imgres?um=1&hl=no&sa=N&biw=1600&bih=805&tbm=isch&tbnid=xRHBaPMX7B0acM:&imgrefurl=http://locochico.blogspot.com/2012_11_01_archive.html&docid=Vboqjg0siJ77hM&imgurl=http://4.bp.blogspot.com/-QNt68eagdFk/UKJpKMopg7I/AAAAAAAAAEI/KG9auOFDtik/s320/east-is-east.jpg&w=320&h=180&ei=MGijUMjZAfPY4QSqzYCADg&zoom=1&iact=hc&vpx=1018&vpy=176&dur=190&hovh=144&hovw=256&tx=171&ty=80&sig=107799695384764949722&page=1&tbnh=142&tbnw=252&start=0&ndsp=27&ved=1t:429,r:4,s:0,i:80

Kommunikasjonsteorien

Under kommer noen forklaringer på ord vi har lært de siste skoletimene:
Kommunikasjonsmodellen viser oss hva som skjer i kommunikasjonsprosessen.
Avsender er den som sender meldingen.
Innkoding er den delen hvor avsenderen forsøker å uttrykke tankene og meningene sine som gjør det mulig å sende meldingen.
Tegn/melding er hva som blir sendt. (Tegn er bilder, ord og lyder m.m som formidles i kommunikasjonsprosessen. Melding er tegnene satt sammen i en rekkefølge.)
Budskap er tegnene og meldingen som har fått en mening.
Mottaker er den som mottar melding.
Avkoding er da mottakeren skal prøve å forstå hva meningen eller tankene bak tegnene/meldingen.
Tilbakemelding er mottakerens svar på meldingen fra avsender.
Støy er ting som kan forstyrre kommunikasjonen på ulike måter.
Intendert mening er hva avsenderen mener å si eller har tenkt til å få frem.
Metakommunikasjon er kommunikasjon om kommunikasjonen. Vi kan se om det er metakommunikasjon ved andre ting enn stemmen, for eksempel kroppsbruk eller blikk.

"Jenter"

1. Kan du beskrive hans og hennes respektive kulturfiltre. (Beskrivende kulturforståelse.)
Han er jo læreren, så han har regler som skal bli fulgt. Når hun jenta, som tydeligvis trenger sinnekontroll, prøver å komme seg ut av klasserommet så stopper han henne fordi hun ikke oppførte seg. Han er ikke uhøflig eller noe når han stopper henne, sier bare at hun skal vente i 15 minutter til så kan hun gå. Men hun klikker jo, prøver å komme seg ut døra, skriker trusler til han, voldelige trusler noe som sier til meg at hun ikke helt har kontroll på sitt kulturfilter i forhold til han. Han er bare rolig og sier at hun skal vente. Han har bedre kontroll på sitt kulturfilter i forhold til henne! (Jeg vet at jeg er normativ nå når jeg svarer på denne oppgaven)
2. Kan du si hvilke kulturelementer hun og han gjør gjeldene i denne spesielle kommunikasjonssituasjonen. (Dynamisk kulturforståelse.)
Når det kommer til utseende til den "tøffe" jenta, så kler hun seg på en måte som gjør at hun blir sett på som en som ikke har respekt for voksne mennesker. Den intenderte meningen hennes kommer også fort frem ved at hun er frekk og begynner å skrike fordi hun blir mer og mer irritert.
3. Er det forskjeller på gutter og jenter når det gjelder kommunikasjon? Hva består forskjellene i? Kan kulturfiltermodellen hjelpe deg til å forstå hva som skjer?
Kommunikasjon handler om bevegelser, øyekontakt, sosiale samspill, samarbeid og mimespill, ikke bare språk. Men i denne situasjonen er det mellom ei ung respektløs jente og en mann som er lærer. Læreren skal jo være den ansvarlige som skal ta ting seriøst, menws jenta vil kanskje bare ha det moro og bråke litt. Jeg vil også si at jenter tolker mye innom det guttene sier, men guttene tar det mer bokstavelig og da kan det skje kulturkonflikter, men jeg mener også at det spørs hvilken situasjon vi er i på grunn av ikke alle mennene eller guttene er like, det samme med jentene/kvinnene. Meninger, tankegang og oppførsel forandrer seg hele tiden. Kulturfiltermodellen hjelper meg/oss ganske mye, for den forklarer tankegangen mellom to forskjellige personer, i dette tilfelle; mellom gutter og jenter. Hvordan hun/han tenker det, hvordan hun/han sier det, hvordan hun/han får det frem og hvordan jenta eller gutten tolker det som.